Ta var på øyeblikket, livet er sårbart

"Det skjer jo ikke meg" tenker vi. "Stakkars mennesker, jeg er glad jeg ikke har opplevd det samme". Jeg ser ikke lenger på denne setningen på samme måte. Jeg satt en fredagskveld hjemme i Oslo, plassert godt inni dyna mi og syk, småfurten for at jeg ikke hadde kommet meg hjem til Flisa for bilcrossløp. Mamma hadde fått et ubesvart anrop fra lillebror og fikk ikke tak i han igjen. Jeg tenkte ikke mer over dette, plasserte meg i senga igjen og så videre på TVprogrammet jeg hadde begynt på. Lite visste jeg at jeg snart skulle få beskjed om noe i nærheten av det verste som kunne skjedd meg.

"Ine, nå må du ikke bli redd for det går bra nå, men pappa har hatt hjertestans". Mamma sto i døråpningen til rommet mitt og hadde akkurat fått kontakt med lillebror. Jeg kan ikke beskrive tankene og følelsene som spredte seg rundt i kroppen min i det sekundet ordene kom ut  av munnen hennes. Jeg knakk sammen og gråt som jeg aldri har gjort før, jeg var redd for pappa, redd for lillebror som hadde vært på stedet, redd fordi jeg var uviten om alt som foregikk, tankene surret i hodet som aldri før. Jeg kledde på meg og fulgte mamma ut i bilen for å hente lillebror. På veien fikk jeg snakket med tante i telefonen, jeg fikk forklart alt som hadde skjedd og at pappa var på vei med luftambulanse til Oslo. Selv om alt gikk fint klarte jeg ikke å stoppe tårene, tankene og klumpen i magen. Jeg har aldri følt meg på samme måte i hele mitt liv.

Dagen etterpå fikk vi komme på besøk til pappa på sykehuset. Jeg visste at det ikke lenger var noen fare, men likevel gjorde det så ubeskrivelig vondt å se min egen pappa ligge i en sykeseng med ledninger koblet til hvert eneste punkt på brystet. Å vite at jeg faktisk var så nærme som det går an å miste min egen pappa, en av de viktigste personene i livet mitt var en jævlig tanke. Som 16-åring tenker man at rykter, baksnakking og drittslenging er tungt, små hverdagsdepresjoner, krangler og uvennskap, men ingen av de følelsene er i nærheten av følelsen når man kunne ha mistet faren sin. 

Jeg er evig takknemlig for den englevakten som himmelkraften hadde sendt den kvelden. Alle de små tilfeldighetene som gjorde at pappa overlevde et hjerteinfarkt. De små tilfeldighetene som gjorde at pappa ikke satt hjemme alene foran TV-skjermen, men var på Flisbrua med så mange hjelpsomme hverdagshelter rundt seg. For det er akkurat det jeg vil velge å kalle dem, menneskene som møtte opp på sekundet, med hjertekompresjoner, hjertestarter, kontakte ambulanse, rett og slett hver av de små bitene som gjorde at min pappa den dag i dag sitter her sammen med meg. Med oss. Disse menneskene er fantastiske og jeg kan ikke være mer takknemlig for å være med i et miljø som er som dette. Å se alle som bryr seg, alle som tenker på pappa, alle som har ønsket han god bedring, med hilsner og blomster, alle som stopper han på butikken for å se hvordan det går med han, det varmer så godt.

Etter dette skal jeg bli flinkere til å være glad for de små tingene. De minste oppturene, de små, men positive ordene, menneskene jeg har rundt meg, alt. Man vet faktisk ikke med garanti at man har i morgen det man har i dag. Vi har kanskje fått lære på den harde måten, men med det beste mulige utfallet kan jeg ikke gjøre annet enn å takke Gud og åpne øynene mine for hvor sårbart livet faktisk er. Jeg vil også benytte muligheten når jeg faktisk skriver dette til å fortelle dere, hver enkelt som leser dette hvor fantastiske dere er. DU er bra nok akkurat som du er. Du er fantastisk, og du fortjener å oppnå akkurat det du vil oppnå. Aldri ta ting for gitt, man vet faktisk aldri. Å ende en krangel med løsningen og utveksling av ordne "unnskyld, jeg er glad i deg" er plutselig mye tryggere enn å avslutte med "jeg hater deg, ikke snakk til meg". For igjen: Man vet aldri hva som venter.



Jeg elsker deg pappan min ♥

"Jeg har mange å takke for livet etter det som skjedde. Jeg behøver ikke bruke tippekortet mitt på lenge. Større gevinst kan jeg aldri få. Dette var bingo hele vegen, sier Engelsrud."
http://www.ostlendingen.no/nyheter/sol%C3%B8r/jeg-lever-takket-vere-disse-folka-1.8088411

Håpløs

Humøret mitt er så opp og ned om dagen som det kunne vært. Jeg har det veldig greit her i Oslo og skolen virker OK så langt, men som sagt har jeg ingen venner her enda og det har en tendens til å bli litt ensomt. Det er heller ikke akkurat veldig mange hjemmefra som tar initiativ til å holde kontakt og det lover jo veldig bra etter at jeg har vært borte nesten en hel uke (ja, det her var ironi). Kan jo ikke gjøre annet enn å se fram til når ingen gidder å sende en melding eller til og med svare når jeg tar kontakt. Kan faktisk ikke si at jeg gleder meg til å dra hjem i helger framover heller, fordi alt jeg skal er "jobb" og forpliktelser, ikke mer. Egentlig skulle jeg gjerne heller hatt en pauseknapp på alt rundt meg så jeg kunne flykte fra virkeligheten innimellom.

Jeg har det ikke så ille, ikke misforstå meg. Jeg liker å sette ting litt på spissen når jeg skriver, virkelig få ut det jeg har inni meg. Akkurat nå er kroppen min fylt opp med 20 kilo usikkerhet og ganske mange liter håpløshet. Jeg merker så godt at jeg er veldig sliten og lei av å være usikker og uvitende om hva jeg skal gjøre og hva som venter meg.

Skolen er ny, Oslo er nytt, alle mennesker jeg møter er nye og alt det gamle forsvinner før jeg engang har funnet ut hva som står for tur. Når jeg tenker meg godt om de kveldene jeg ikke får sove og ser realiteten i øynene skjønner jeg at alt jeg har av nettverk hjemme vil forsvinne for meg snart, at det er for mye å kreve av folk at de faktisk skal ha tid til meg og gidde å være med meg når jeg kommer hjem. Klart de har bedre ting å gjøre enn å lure på hva jeg driver med eller planlegge å være med meg. Jeg må snart ta et valg, jeg kan velge å legge bort alle forventninger og la folk falle fra som de selv vil og velger og håpe jeg får andre venner her i Oslo. Jeg kan også utsette skoleåret, rett og slett feige ut og flytte hjem. Gi opp, men da vinne ved at det vil være lettere å opprettholde kontakten med menneskene jeg allerede kjenner hjemme. I mitt hode nå om dagen virker det som at det ikke er mulig å få til begge deler til tross for at jrg faktisk skal hjem flere helger framover. Jeg føler meg hjelpesløs, håpløs og ikke bra nok.

Hvem vet, kanskje det er så enkelt som at jeg ikke fortjener å ha gode mennesker i livet mitt. Mindre gode mennesker i livet mitt. Kanskje jeg rett og slett ikke er ment for å ha noen.

Tiden vil vel vise hva som skjer. Nå skal jeg prøve å få meg litt søvn. God natt!

Utslitt

Jeg må først beklage for et så langt opphold mellom blogginnleggene. Den siste tiden har jeg vært mye borte, både i Sverige på bilcross og i Hønefoss på bilcross i tillegg til skuespilløvinger og andre ting. Etter å ha vært tilskuer på en spennende damelandsfinale i bilcross på lørdag dro jeg til Oslo. På søndag gikk jeg, mamma, Jesper og Geir for å se på dyrene på en gård ikke så langt unna her jeg bor. Jeg klappa både mammahest og føll, var redd for høner og ble god venn med flere griser. Jeg elsker dyr!

Etter gårdsbesøk gikk vi hjem og bakte boller. Bollene ble supergode! I dag var det også første skoledag, som de fleste garantert har fått med seg. Jeg begynte ikke før 12 og det var deilig. Nervøs som et annet spetakkel og skjelven som bare det planta jeg meg på både busser og tog og fikk kommet meg til skolen i god tid. Dagen begynte med velkomsttale av rektor før vi ble leda til de forskjellige klssene. Det var 62 stykker som hadde kommet inn på IKT-servicefag på Kuben Videregående i år og av alle som møtte opp i dag tror jeg vi var hele fem jenter. Haha! Vi ble delt inn i fire grupper som vi skal forholde oss til resten av uka. På mandag får vi vite de endelige klassene og kontaktlærerene vi skal være med resten av året. Vi gjorde ikke stort mer enn å få informasjon både muntlig og skriftlig i dag, likevel er jeg dødssliten og har forferdelig vondt i hodet etter dagen.

Her ser dere dagens outfit, både genser, bukse og kjede er faktisk fra Kappahl! Utrolig at jeg faktisk fant klær jeg likte der, handler sjeldent på den butikken. Men i alle fall, etter skolen fikk jeg gjort litt shoppingterapi. Jeg fikk svidd av mer enn nok kroner på litt nye klær og sminke og ikke minst skoleutstyr. Jeg var veldig sliten og tankefull etter skolen, jeg ble faktisk ikke kjent med noen nye i dag og jeg er fortsatt nervevrak for det året her. Jeg begynner å føle meg veldig alene nå, jeg har ingen venner her i Oslo, kjenner ingen på skolen og snakker heller ikke med spesielt mange hjemmefra. Jeg følte meg veldig hjelpesløs tidligere i dag og hadde mest lyst til å gi opp alt sammen og dra hjem til pappan min i Knappum og grave meg ned i senga mi der. Men jeg kan ikke gi opp allerede nå, jeg får prøve noen uker til og se hvordan ting utvikler seg først. I morgen skal jeg tilbake på skolen og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Kollektivtransport er ikke helt mitt sterkeste felt enda. Jeg kommer meg fra Holmlia og til sentrum, også tilbake, men rutene fra sentrum til Økern hvor skolen ligger er mer kompliserte for meg. På onsdag har jeg bare en samtale med lærer og mamma, ellers har jeg fri. Vi har fått en liste over skoleutstyr som vi må ha, så onsdagen går nok til å lete etter det siste som jeg mangler etter i dag. Etter en nesten-fridag på onsdag er det bare torsdag og fredag igjen av uka, og fredag etter skolen reiser jeg hjem til Solør. Nå skal jeg snart ta natta etter en fruktig kveldsmat!

Har deres første skoledag vært bedre enn min?

IKEA-tur og kyllingsalat

Utrolig nok er det faktisk folk som klikker seg inn på bloggen min når jeg faktisk oppdaterer, folk som har interesse av å se hva jeg bedriver dagene mine med her. Det er jo alltid veldig koselig med sånne tilbakemeldinger! I dag har jeg sovet lenge, for så å kose senga hele dagen. Etter mamma kom hjem fra jobb sto jeg opp og spiste middag sammen med henne. Dette endte opp med en spontantur til IKEA for å kjøpe inn litt møbler og pynt til rommet mitt. Vi kom faktisk på god vei og mangler ikke så mye nå, faktisk kun noen hyller og en stol. Og så klart litt pynt og dilldall til hyllene mine. Jeg viser dere innkjøpene senere da vi ikke har fått skrudd sammen møbler og hengt opp ting enda, det er jo alltid kulere å se tingene i bruk, derfor skal jeg heller vise dere rommet mitt her når det meste er på plass.



Nå sitter jeg mett og god i senga mi etter å ha inntatt en deilig kyllingsalat til kveldsmat, sammen med en boks ramløsa, altså svensk farris. Det er så godt! I morgen skal jeg gjøre litt siste-liten shopping før jeg skal hjem på onsdag. En ny øyebrynsblyant trengs, ellers skal jeg se etter et fint, høytlivsskjørt, ensfarget, gjerne svart. Og som ikke koster mer enn jeg får inn på kortet mitt i løpet av et år. Vi får se hva det blir til. Nå skal jeg snart la hodet finne puta. Vi snakkes ♥



Kuben videregående 2013/14

I går gjorde jeg ikke stort mer enn å sove, se på tv og spise. Jeg var en liten tur i sentrum for å ha noe å finne på, kjøpte meg te og litt mat og tok bussen hjem igjen. Gud hvor slitsomt det er med fulle busser, spesielt når man ikke får sitteplass. Hver gang jeg har kjøpt noe de siste dagene har jeg bedt til Gud om sitteplass mens jeg har stått på busstoppen og ventet. Det er jo et stunt i seg selv å la meg stå på bussen med min balanse og med handleposer, veske og mobil i hendene samtidig er det ikke spesielt mye tryggere.

I dag kommer mamma, Geir og Benjamin hjem igjen og jeg har ingen aning om hva jeg eller vi skal finne på i kveld. Spreke som de er har de vært på en liten ferietur hvor de har vært på Preikestolen, så de er vel slitene når de kommer hjem. Mulig jeg tvinger de til å bli med meg på en runde med brettspill i kveld i og med at jeg ikke har venner her i Oslo. Siden det er lørdag vurderer jeg også en tur på butikken for sjokolade og en pose potetgull, altså for å "lovlig" spise drittmat, noe jeg uansett har gjort tidligere i uka også.

I går fikk jeg også en melding på telefonen om at de onsdag den 7. åpner skolen jeg skal gå på for muligheten til å se litt rundt før skolestart. Jeg skal jo gå på IKT-servicefag på Kuben videregående, noe jeg er veldig spent på. Det vil si at jeg blir værende i Oslo til onsdag. Mulig jeg også sniker meg til en tur i Karl Johan den dagen for å se om jeg kanskje kan få et glimt av Mary-Kate og Ashley Olsen. Jeg var verdens største fan av de jentene før, jeg skrev faktisk skoleoppgave på et utall sider om dem i 7 klasse. Køene i byen da er vel uutholdelige, men det er mulig jeg tar sjansen på å ta en tur før jeg setter nesa mot Flisa igjen onsdag kveld. Torsdag morgen er det opp og hoppe for enda mer reise og nesa mot Høljes, det blir koselig.

Nå skal jeg slenge på meg klær og hive meg ut døra så jeg rekker bussen som går om ca 20 minutter, fikk et skikkelig frappe-sug og vann i munnen av en youtubevideo så jeg må nesten en tur på starbucks. Stakkars mennesker som må legge sine øyne på meg i dag. Jeg har ikke ork til å prøve å se noe penere ut enn jeg egentlig er, så det får være hva det vil. Snakkes senere søtinger!

Facelook: red lips

Nå har jeg akkurat kommet hjem igjen etter å ha fulgt dagens besøk til Holmlia Stasjon så han skulle komme seg hjem. Snill som jeg er har jeg laget middag i dag, vårruller og salat. Som den dårlige bloggeren jeg er har jeg hverken planer om å legge ut bilde av maten, og jeg tok ikke engang bilde av den. #FY! Ellers har jeg vært en tur i sentrum i dag, fått svidd av noen kroner der også. Jeg kjøpte meg en veske, øyevipper, dipliner, en stygg neglelakk og ny piercing. Piercingen var nydelig og kosta litt mer enn jeg egentlig burde brukt på en piercing i dag, men pyttpytt.


Mens jeg var i byen måtte jeg så klart en tur innom starbucks for å kjøpe mocca frappe, love of my life. Det er så godt! Og sinnsykt dyrt også, men det er vel på en måte verdt det. Tør nesten ikke å tenke på hvor mye penger jeg faktisk har brukt på frappe siden jeg kom hit, er vel rundt 200 kroner bare på det. #blakk


Åh, for en sinnsyk kvalitet på bildet over! Sorry for det, burde vel rote fram igjen laderen til speilrefleksen om jeg skal fortsette å blogge, men lat som jeg er så er det stress å lete. Har ikke sett noe til den på flere måneder dessverre, så den er vel oppspist av løse lufta.



Her ser dere også en liten smakebit av hva jeg hadde på meg i dag. Elsker leppestift og rødt er jo så fett, dessverre har jeg en tendens til å glemme å ta med meg leppestiften når jeg bruker det, så det varer jo ikke spesielt lenge utover dagen. Smykkene mine er jeg usikker på hvor er fra, det er kombinert et gammelt kjede og et nytt som jeg kjøpte her i Oslo i går. Tunellene i ørene er kjøpt på en butikk i Charlottenberg i Sverige og jeg elsker dem! Nå skal jeg glane litt mer på TV før jeg tar kvelden. Om noen jeg kjenner er innom Oslo må dere gjerne sende en melding om dere vil møtes, kjenner jo så og si ingen her så er ikke så mye å gjøre.

Untill next time ♥

Gold, streetart og lasagne

For øyeblikket sitter jeg godt plassert i senga mi med pc på fanget og solør radioen over høyttalerene. Jeg befinner meg i Oslo for tiden, her har jeg vært siden lørdag og jeg er fortsatt usikker på når jeg vender nesa hjem igjen. Jeg har hatt noen fine dager her fram til nå og Silje har vært her med meg i tillegg til at jeg har møtt flere andre, søte mennesker. Oslo er deilig når man har noen å være med, det er jo så mye mer å finne på her enn hjemme. Bare å kjøpe en frappe på starbucks og finne en trapp eller et gatehjørne i Karl Johan og sette seg der for å skravle og se på mennesker er koselig.


Her fikk Silje til slutt tatt bilde med en av de levende statuene som har plassert seg rundt om kring i byen. Snakk om små gleder i hverdagen, jenta fløt jo over asfalten etterpå, så blid og fornøyd! Det samme gjorde hun etter å ha gitt noen kroner til en stakkars narkoman tigger i Karl Johan. Med tårer i øynene på grunn av hunden som tiggeren hadde med seg strålte hun etter å ha sluppet noen kroner i koppen hennes. Hverdagslykke!


Det er så sinnsykt mye kult og pent å se på rundt i Oslo. For noen dager siden møtte jeg min x-kjæreste som også har bosatt seg i Oslo nå (ja, det går fint an å være venner til tross for et tidligere forhold) og det bildet her er tatt ikke så langt unna der han bor. Kvaliteten er vel ikke den beste, men det stedet her ble jeg sinnsykt fascinert av. ♥Streetart♥. Faktisk lagde de disse taggene mens vi sto å så på. Senere kom vi tilbake og her var de ferdige. Tydeligvis tagger de her ofte og det går ikke mange dager mellom hver gang hele veggen har nytt motiv, fantastisk!


I går kveld var jeg på lillebror sin fotballkamp. Der møtte jeg også pappa som har vært noen dager i Oslo mens lillebror har spilt Norway Cup, og vi dro en tur på Santinos hvor jeg koste meg med fantastisk lasagne og cola på glassflaske. Etter det var jeg med pappa en tur på hotellrommet hans og koste meg fantastisk mye med å bare sitte i senga og se på TV. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg elsker hotellrom!


Må forresten før jeg avslutter innlegget anbefale dere å smake på denne! I går kveld dro jeg med meg en flaske hjem rett og slett fordi at selve flaska var så søt at jeg bare måtte smake. Til min store lykke var også drikken god, så denne blir jeg vel å drikke litt av tenker jeg. Det er grønn te med honning, og det er mye bedre enn det høres ut som, haha. Jeg merker at blogglysten er større mens jeg er i Oslo, her har jeg faktisk noe å skrive om. Jeg vurderer å prøve å sette meg inn i en blogghverdag igjen, nå som jeg faktisk er i Oslo og har ting å skrive om og vise dere. Kunne dere tenke dere å følge meg gjennom bloggen framover?

Snakkes ♥

Sinnssyk respons

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få den responsen jeg fikk på innlegget jeg skrev i går, det er jo helt sykt. Jeg skrev innlegget mest for å lette litt tanker og presse meg selv litt og endte opp med over 200 unike, norske lesere og utrolig koselige kommentarer både på bloggen, facebook og personlige meldinger og jeg er så overveldet og glad. Jeg er vel ikke kjent for å blogge hver eneste dag, men nå må det faktisk til med innlegg to dager på rad, rett og slett for å takke dere så utrolig mye! Jeg ligger faktisk på plass 161 på blogg.no sin topp 200 liste i dag, og det er jo utrolig.



Tusen millioner takk til dere som klikka dere inn på bloggen min i går, og til dere som har gjort det i dag! En ekstra stor takk til dere som har kommentert både her på bloggen og andre steder, dere er fantastiske mennesker hele gjengen! Ha en flott søndagskveld alle sammen ♥

Fuck kroppspress

Jeg vet at jeg delvis har skrevet om kroppspress før, men dette er et tema jeg føler at jeg aldri kommer til å bli ferdig med. Jeg har gått ned noen kilo de siste ukene og jeg er så klart glad for det og føler meg bedre. Jeg skulle gjerne veid en del kilo mindre enn jeg gjør, men hvorfor skal jeg la det styre hverdagen min? Jeg var utrolig glad i å bade før og det er jeg også den dag i dag, likevel skal det mye til før jeg beveger meg ut blant folk iført bikini. Jeg misliker min egen kropp og jeg er redd for hva andre tenker og synes om at jeg har litt ekstra flesk på magen og lårene. Jeg har også venner som tenker likt som meg, som ikke føler seg bra om de skal kle av seg der folk kan se dem, dette gjelder også enkelte som føler seg for tynne. Jeg er blitt så lei av å la dette hindre meg i å gjøre ting at jeg er fast bestemt på å jobbe med tankegangen min slik at jeg skal presse meg selv til å ikke bry meg lenger. Fuck kroppspress i samfunnet og inni mitt eget hode!


I sommer skal jeg prøve å komme meg ut. Jeg skal jobbe med å gi blanke faen i hva andre mener og blanke faen i hva jeg egentlig tenker selv og rett og slett prøve å bli venner med min egen kropp sånn den er. Hvor mye jeg kommer til å angre på at jeg legger ut det her er enda uvisst, men det driter jeg i. Jeg kan klare alt jeg vil og setter tankene mine til. Sommer og sol kan gjerne bare fortsette å sette sitt preg på naturen i Norge! God sommer folkens og husk at du er vakker akkurat som du er, løp ut i sola og gi f ♥

Think like a man

I skrivende øyeblikk sitter jeg godt plantet i den store dobbeltsenga mi med fuglekvitter og sterkt lys veltende inn gjennom vinduet. Dagen i dag har vært og blir rolig da formen min ikke er på topp. Morgendagens hjemreise er så godt som ferdig planlagt og bare pakkingen gjenstår før jeg er klar til å sette snuta tilbake mot Flisa. 



Dagen og kvelden skal bli brukt som dere ser på bildet over, i senga med data, facebook, film og kanskje en lesestund eller to om jeg finner en ny bok som jeg kunne tenke meg å lese. Som sagt har jeg lest ut en bok på tre dager mens jeg har vært her inne, det var første boka i fifty shades serien. Boka er annerledes enn de fleste andre bøker jeg har lest, men jeg likte den likevel veldig godt. Skildringene i boka er fantastiske og man kan nærmest se og føle personene som beskrives. Jeg skal garantert ta meg tid til å få lest de to andre bøkene også.



Nå er jeg klar for film og "think like a man" står klar til å trykkes play på. Jeg har ikke sett filmen før, men det skal være en romantisk komedie og de pleier sjeldent å slå feil på dager med dårlig form hvor man trenger en liten oppmuntring. Om dette hverdagsinnlegget fører til en vane og drar meg tilbake inn i bloggverden er likevel fortsatt usikkert. Skrivekløen er på plass, men hvor lenge den varer gjenstår å se. Ha en fin fredag alle sammen!

Skremmende godt

Siden fredagen forrige uke har jeg oppholdt meg i Oslo, noe som også snart kan kalles mitt nye hjem. I løpet av uka har jeg fått noen spørsmål, blant annet om hvordan jeg trives, om siste flyttelass er kjørt og om jeg blir her resten av sommeren. Det er koselig med de som faktisk spør, snakker til meg og viser interesse, fordi jeg skal være helt ærlig og si at det er litt ensomt her enda. Jeg kjenner ingen her bortsett fra familien, noe som vil si at alt jeg gjør og finner på her er med familien eller alene. For meg som er vant med å kunne sende en melding til noen og kunne finne på noe når jeg føler for det blir det litt tomt å bruke mye tid sittende her alene. Jeg har funnet på mye her gjennom uka, men likevel er det rart å ikke bare kunne sende melding til noen og spørre "blir du med ut en tur?". Riktignok gjelder det bare en uke denne gangen, men det skremmer meg å tenke på at dette kan bli hverdagen min om under 40 dager. 



Forventningene er store, det er mange nye inntrykk og mange tanker bare på denne lille turen innover. Dette er liksom den lille starten på det som snart blir et helt år. Jeg har kommet inn på IKT-servicefag (ja, det er VG2) på Kuben videregående skole som ligger et annet sted i Oslo enn her jeg bor. Jeg kan ikke mye om dette faget, men litt. Grunnen til at jeg uvitende om hva som venter meg valgte den linja var enkelt og greit fordi interessen for å lære er på plass og jeg vet at IKT er noe jeg kommer til å få bruk for i framtiden til tross for at jeg ikke aner hva jeg ønsker å jobbe med på fulltid. Det er skremmende å vite at jeg ikke aner hva som venter meg med hverken skole eller linje, medelever, lærere, skoleveien som består av flere typer kollektivtransport og fritidssysler. Alt blir helt nytt og tanken er skremmende og forfriskende på samme tid.

 
Det virker kanskje ikke som et så stort skritt for mange, men for meg er det skremmende, men også godt. Jeg kjenner flere personer som reiser som utvekslingsstudenter til det store utlandet, som virkelig tar et stort skritt, å flytte til et annet sted i Norge virker så lite. For meg er Oslo så annerledes. Jeg går fra å bo i skogen hvor jeg faktisk må få noen til å kjøre meg, gå eller sykle et stykke til nærmeste bussplass hvor det går en buss i hver retning en gang i timen eller sjeldnere. Her i Oslo kan jeg løpe ned i svingen og det går busser rett som det er ned til togstasjonen hvor jeg bare kan hive meg på toget inn til selve Oslo by. I dag dro jeg for første gang i mitt liv inn til byen uten voksent følge. Jeg tok med meg lillebror og hoppet på bussen, småjogget til toget og satt med et smil om munnen hele veien til vi hoppet av på Oslo S og møtte Sofie som reddet lengselen min etter selskap på min egen alder. 



I løpet av uka har jeg sittet i senga, vært på middagsbesøk, akt båt, solt meg, faktisk gått i bikini blant folk på gud vet hvor lenge og fått litt sol på kroppen, jeg har vært i byen, vært i sverige, shoppa, spist mye god mat, gått en del og hatt det veldig fint. Jeg har lest ut en hel bok på over 500 sider på tre dager og er allerede desperat i å få kloa i en ny. Lesedilla er tilbake og på dette innlegget virker det som den samarbeider med kriblende skrivesanser. I dag har jeg som sagt vært i byen med lillebror og beste Sofie. Byturen ga meg et helt nytt inntrykk av Oslo. Gjennom dagsturer med stress, familie hvor alle vil forskjellige ting, mye å rekke, få timer og masse folk rundt meg har jeg fått helt noia av tanken. I dag dro vi rett og slett for å kose oss, slappe av og ha det gøy og det gjorde hele opplevelsen av byen annerledes. Ingen stress, godt selskap, god mat, sol og litt småkrangling med lillebror gjorde dagen veldig fin.



Reisa gikk faktisk utrolig bra og vi fant fram dit vi ville. Vi fikk shoppet litt uten at det faktisk var noe noen måtte ha, rett og slett koseshopping, vi kjøpte med oss mat og satte oss ned på gresset i en liten park i Karl Johan som jeg ikke har tatt meg bryet med å finne ut hva heter. Med sol og utsikt til slottet, gatene fylt av forskjellige mennesker og lett prat koste jeg meg masse. Byen ble så mye mer interessant og mindre skremmende av å være der på en avslappet dag. Kanskje det ikke blir så ille som jeg forestiller meg på mine verste dager? Kanskje hver dag blir en glede som denne når jeg først blir kjent med nye mennesker? Jeg aner ikke. Det er sjeldent jeg lar meg selv sette meg ned for å tenke på dette, tankene er overveldende innimellom.



Nå sitter jeg i senga mi, fornøyd etter en bra dag og en bra uke. Her kommer svar på flere spørsmål: Jeg har ikke flyttet for godt, jeg reiser hjem på lørdag, men vet ikke hvor lenge jeg blir hjemme før jeg tar turen til Oslo igjen. Nå som jeg så stolt har lært meg å ta tog kan jeg reise litt frem og tilbake som jeg selv vil så lenge pengene strekker til, og dette kan jeg også fortesette med til høsten, noe som er en litt mer betryggende tanke. Når jeg faktisk flytter innover er enda ikke bestemt og jeg tar det litt som det kommer. Jeg har venner hjemme som jeg synes det er herlig å tilbringe sommerdager sammen med, og jeg er ikke helt klar for å bli i Oslo riktig enda. Det er også muligheter og åpninger for å besøke meg i Oslo enten på dagstur eller overnatting i løpet av sommeren om noen søte mennesker skulle ha interesse av dette, men akkurat nå er jeg klar for å komme meg gjennom morgendagen og komme meg hjem på lørdag. Da venter trygge Knappum på meg med skogen i øyesikte fra kjøkkenvinduet, senga mi på rommet i kjelleren og antakelig koselig besøk lørdag kveld. Det gleder jeg meg til! Søndag kommer pappa hjem fra bilcross og det skal bli godt å se han også.



Det var godt å få luftet tankene litt. Kanskje jeg skal begynne å blogge ordentlig igjen? Gidder jeg?

Untill next time

Er jeg den eneste?

Ofte tar jeg meg selv i å skrive blogginnlegg, fullføre dem, legge inn bilder, gjerne bruke en halvtime, kanskje til og med en time eller mer på å skrive. Deretter leser jeg gjennom og innser at jeg ikke gidder eller ikke vil poste innlegget, for så enten å lagre det i utkast eller bare slette hele driten. Dermed blir bloggen stående med store mellomrom mellom hver gang jeg skrivet et innlegg. Jeg kan umulig være den eneste med blogg som gjør dette?



Hvilket tema tar du deg selv oftest i å skrive innlegg om for så å holde opp å poste dem?

Facelook: ut

Nå skal jeg ut sammen med verdens beste Sofie. Vi skal vel bare tusle rundt på Flisa med mindre vi finner en eller annen svett råner som synes synd på oss og vil la oss sitte på i bilen. Det er street meet på Flisa i dag, som vil si at det forhåpentligvis er en del biler utpå og kanskje til og med noen å slå av en prat med. Vi får se! Skal i alle fall ha en super kveld med den søteste samme hva det blir til at vi finner på. Her er kveldens facelook:



Tulla.

Ansiktsmaling

I det siste har jeg mottatt en pakke med vannbasert ansiktsmaling og jeg kan ikke beskrive hvor deilig det er å endelig ha noe ordentlig å jobbe med. Har prøvd meg litt på ansiktsmalin før, men da har det vært billig og jævlig dårlig sminke som jeg hater. Dette er mye bedre og sinnsykt gøy. Jeg og Sofie har malt barn i barnebursdag i dag og i går øvde jeg litt på andre folk. Øvelse gjør mester. Planene er å fortsette med dette, øve, øve og øve og ta flere oppdrag i bursdager og på arrangementer. Vi har tenkt på å sette opp en bod på Solør Mart'n, så vi får se om dette blir noe av. Hadde i alle fall vært utrolig gøy. Her er de to mest detaljerte jeg gjorde i går:





Hva synes dere, og har noen eventuelt noen tips?

Tears

Jeg tok et bilde av meg selv i fjor høst, som jeg da redigerte til svart hvitt. Det er et bilde jeg selv har sett tilbake på innimellom, sett på ting som irriterer meg, ting jeg liker, redigert litt mer, stirret litt mer og redigert litt igjen. I går redigerte jeg inn tårer på bildet, noe som ikke var der fra før og nå vurderer jeg om jeg skal redigerte øredobbene på venstre side bort.



Synes bildet viser mye følelser samtidig som det ikke forteller alt om hva som foregår. Dette gjør at den som ser det selv kan lage teorier på dette. Dette er jo det beste med kunst i alle former, å kunne tenke og kjenne på følelser. Hva synes dere?

Feita

Jeg er så forferdelig lei av å ikke være fornøyd, av alt kroppspress, av all trening, eatclean og all annen dritt. Kveld inn og kveld ut med kjeft på meg selv for at jeg ikke har viljestyrke nok til å kun spise en gulrot en gang eller to om dagen, dag inn og dag ut med irritasjon for at jeg ikke har tid og ork til å ha treningsøkter på både en og to timer hver dag. Jeg er lei av min egen tankegang.

Jeg veier kanskje noen kilo mer enn jeg selv skulle ønske, jeg veier mange kilo mer enn så og si alle vennene mine. Jeg har fett nok på kroppen til å mette 20 sultene barn og jeg ser ikke perfekt ut på noen måte. Min kropp ville aldri vært noen andres idealkropp. Aldri. Hver gang jeg skal sitte på fanget til noen får jeg tidenes styrkeøkt i bena uten like fordi jeg rett og slett føler at jeg ikke vil totalt mose den jeg sitter på fanget til og derfor holder meg selv oppe med bena. Jeg har kvelder hvor jeg gråter og ber til gud om en spiseforstyrrelse fordi jeg føler at en spiseforstyrrelse er verdt det for å være tynn, men det er det jo ikke. Idiotisk tankegang, og jeg vet jo så mye bedre.

Jeg har en beinbygning arvet av min far, noe som vil si at jeg har relativt grov beinbygning som veier litt og også vil si at jeg aldri kunne vært syltynn samme om livet hadde bestått av trening. Jeg har vært en jævel på det å ødelegge kostholdet mitt ved å spise uregelmessig, gjerne også gå uten å spise i visse perioder, for så å spise alt jeg kommer over. Jeg har ødelagt kroppen min og kan ikke huske sist jeg faktisk var fornøyd. Jeg går aldri med singletter eller andre tettsittende klær uten noe over, og jeg kan ikke huske sist jeg viste meg offentlig i singlett uten jakke over eller et vidt og luftig høytlivsskjørt. Ikke engang hjemme for meg selv er det ofte jeg gjør dette. Jeg setter heller på meg tights eller en shorts og en diger t-skjorte.



Jeg hadde fritak fra svømming i 10. klasse, med legeærklæring fra fastlegen på at jeg ikke kunne ha svømming på grunn av psyken min i forhold til dette. Kun fordi bare det å vise meg i bikini krever ville tider med oppsyking og tanker. I fjor sommer kom jeg meg ut i vannet på en badetur med venner, men jeg kom ikke opp igjen før alle hadde gått og ble rett og slett stående der å gråte til jeg var alene og kunne gå opp. Jeg vet godt at jeg kan gå ned med litt trening og ved å bruke mer tid på å planlegge og sørge for at kostholdet mitt er bedre, men hvor skal jeg ta tiden fra? Jeg er utslitt om dagen, skolearbeid tar tid, jeg jobber med mye annet, interessene mine ligger ikke på kosthold den dag i dag og jeg setter meg heller ned for å male noe enn for å skrive en liste over sunne måltider den neste uka. I helgene da jeg faktisk har fri går jeg mye heller ut med venner og rusler rundt i selveste Kaffegata framfor å dra med meg treningsbaggen.

Det er ikke det at jeg ikke liker trening, jeg trives faktisk veldig godt med det og i løpet av skoleåret har gym blitt et av fagene jeg sutrer over hvis vi faktisk får de to timene fri i stedet. Gymmen er en del av skolehverdagen og det er de to skoletimene jeg har med trening i uka samme om jeg ikke trener noe annet. Følelsen etter en god treningsøkt er bedre enn noe annet. Å kjenne at jeg er støl og har vondt er surt, men så utrolig deilig, da vet jeg at jeg har gjort en god jobb. Men likevel er trening noe som krever mer viljestyrke enn jeg har. Det krever mer tid enn jeg orker å bruke på det og jeg velger selv å se feit og stygg ut framfor å bruke all min tid på trening, for så å sitte å være sur på meg selv for det valget etterpå. 

Jeg har ingen helseproblemer som går på vekta mi, annet enn det jeg har skapt meg selv gjennom tanker inni hodet. Jeg har ingen problemer med å gå en tur på butikken eller danse en time eller to på discorommet på ungdomshuset. Jeg kommer meg gjennom gymtimene selv om jeg ikke løper fortest og jeg klarer å få gjort alt arbeidet jeg har i form av praktisk arbeid på skolen og andre steder uten at vekta mi og alt fettet kommer i veien for dette, så hvorfor skal jeg ikke være fornøyd da? Jeg fikk en kommentar for noen uker siden som sa "Jeg gjør det, stolen knekker om du står på den". Kommentaren henger igjen, men jeg valgte å ta utfordringen og klatret opp på stolen og det ble ikke en minste skramme på den, så hvorfor skal jeg ta til meg kommentaren da?

Kroppspresset gjør ingen ting bedre. Hvem hadde kjeftet på seg selv for å ikke ha trent om ikke presset lå på å se slank, veltrent eller på andre måter fin ut? Ingen ville tenkt på dette om ikke kroppsidealet var å være slik og se sånn ut. I mine øyne ser jeg på folk og velger mine venner etter hvordan personligheten deres utarter seg. Slik folk ser ut er sånn de i mine øyne er. Godgutten med litt ekstra fett og rund magen hadde ikke vært den samme "kosebamsen" om han var spinkel som en flis. Den nydelige, veltrente og pene jenta med en interesse for trening og skjønnhet hadde ikke vært den samme jenta om hun veide 90 kg og aldri brukte sminke. Personene jeg ser i mine øyne er de herlige, gode og fantastiske vennene mine akkurat slik de er og ser ut og er, ikke slik idealet er, likevel klarer jeg ikke tenke at andre ser på samme måten på meg. I mine øyne synes alle jeg burde veid 30 kg mindre, hatt mindre nese og brukt andre bukser, men egentlig er det vel kanskje til slutt min egen tankegang som sørger for alt sammen.



Det er kanskje på tide å ta konsekvensene for hva jeg velger å bruke tiden min på, hvordan jeg selv velger å leve. Ved å ikke bruke all tiden min på trening får jeg ekstra kilo og mer fett rundt mage og lår, men til gjengjeld har jeg også tid til å sette meg ned med blyanten og tegne i to timer. Hadde jeg vært tynn som en strek, hatt spinkel og lett kroppsbygning, hva hadde jeg hatt av rumpe og pupper da? Ikke det jeg har den dag i dag. Det er kanskje på tide å innse at det kommer både negative og positive ting sammen med hvert valg. I sommer skal jeg bruke noe av fritiden min til å jogge og trene oftere enn jeg gjør og har tid til nå, men det er ikke det som skal ta all tiden min likevel. For meg er ikke å bli tynn det viktigste, jeg vil heller trene innimellom for å gå ned litt i vekt, men det er på tide å innse at jeg faktisk ikke er villig til å ofte all tid jeg vil bruke på andre ting for å kanskje kunne se ut sånn jeg føler at alle andre vil at jeg skal. Det er på tide å sette meg ned og bli enig med meg selv om at jeg skal gjøre noe med det, men jeg skal ikke ofre alt likevel.

Aldri mer gruppeoppgave

Skolelei, utrolig sliten, feit, stygg, trøtt, muggen, vil-sove-humør, sommersjuk, bleikhetssyndromet, sint som fy og sulten. Sånn føler jeg meg nå. Dagene er håpløst lange, alt går feil, jeg er så sliten at jeg snart går på trynet. Jeg kræsja i hver eneste jævla dørkarm på vei opp fra kjelleren, inn på badet og så ut av huset i sta. Snart er jeg avatarfigur, helblå. Ser det for meg allerede. Vet ikke hvorfor jeg er så sliten heller, gjør ingen forskjell om jeg sover 5 eller 15 timer i døgnet, jeg er like sliten uansett. Kjipt. Jeg er skolelei, men prøver å sette inn det siste giret, men det er vanskelig. Jeg klarer meg helt greit med de siste karakterene, selv om det tar all energien jeg eier bare å dra på skolen om dagen. I tillegg har jeg funnet ut at jeg aldri meg skal gjøre en gruppeoppgave. Skal jeg ha 2-er skal jeg sørge for den selv og ikke la andre sørge for min 2-er. 



FUCK IT ALL, nå skal jeg spise, så skal jeg ha <3matte<3 (ironisk ment). Etter skolen skal jeg hjem, sove en time, øve til både prøve og framføring, før jeg skal på jobb i kveld. Innså akkurat den forferdelige dagen jeg har i dag, tror jeg må innom kiwi og kjøpe redbull også, skal jeg ha sjans i havet for å overleve dagen er det virkelig nødvendig. Ha en super dag sweeties!

Enkel måte å skaffe sponsorer til din blogg

Har du utallige ganger sendt mail til nettsider og spurt om de vil sponse din blogg uten hell? Da kan du registrere bloggen din på http://sponsetblogg.no/ og de vil hjelpe deg med å skaffe sponsorer ut i fra dine lesertall og dine bloggferdigheter. De samarbeider med mange forskjellige nettsider, og om din blogg er relevant for noen av sponsorene mottar du en mail hvor du får tilbud om å bli sponset med noe og kriteriene for at du skal motta sponsorgaven. Du knytter deg ikke til noe, og tilbudene du mottar er kun forslag og ikke noe du MÅ takke ja til. Super mulighet? Ingen tvil. Klikk på en av lenkene i innlegget eller på bildet under for å komme inn på sidene til sponset blogg og se mulighetene dine!

Noen som har registrert seg hos http://sponsetblogg.no/ ?

Helt stille


Tanker inn, tanker rundt, ingen meningsfulle tanker ut. Helt stille, ikke en lyd slipper ut, ikke et ord. Følelsesløs men likevel så full av følelser. Helt tom, men likevel er hodet fullt. Er jeg ikke bra nok for deg? Er jeg ikke like perfekt som hun andre? Er jeg ikke bra nok for noen? Tror ikke enkelte skulle hatt så mye for å bytte meg ut. Jeg er aldri bra nok for meg selv, hvordan kan jeg være bra nok for andre da? Jeg gjør alt feil, ting blir aldri sånn de skal være, sånn de må være. Skjønner ikke hvorfor jeg skriver her lenger, hvorfor jeg i det heletatt gidder å ha en blogg. Hvorfor oppretta jeg en ny når jeg hadde grunn til å slette alt fra den andre? Kanskje fordi jeg har gitt opp og ikke bryr meg lenger. Ting er vel egentlig ganske bra, MEN... Kanskje ikke. Jo. Vet ikke.

Enkelte har vel ikke helt skjønt det

http://www.fyret.nu/2013/04/25/norske-flagg-onskes-fjernet-fra-17-mai-tog/

Les først saken som jeg linket over her. Etter det kan dere gjerne lese videre her, om dere ønsker det.

HVA TENKER FOLK MED!? Når det faktisk blir tema å bruke andre enn norske flagg på 17. mai synes jeg ting har gått noen hundre skritt for langt. Jeg har ikke noe i mot utlendinger, det har jeg ikke. De må være så god å komme hit om de ønsker det, men da skal de holde seg til å respektere norsk kultur og tradisjon. Basta bom! Først, for en stund siden var det skoler hvor barn ikke fikk lov å gå med nisselue rundt juletider, fordi innvandrere gikk på samme skolen, og ikke var kristne. HALLO, kommer du til Norge må du forberede deg på at vi har våre NORSKE tradisjoner. Norge har vel ikke satt forbud mot burka eller hijab som utenlandske kulturer tar med seg inn i landet, men å ikke la norske barn, som faktisk er fra Norge gå med nisselue til jul, det er utenkelig, må jo vise respekt.


(bilde lånt fra artikkelen i begynnelsen av innlegget)

Og plutselig dukker det opp en sak hvor det står at en skole fjerner norskeflagget fra 17. mai toget, og lar barn fra andre land bruke sitt eget flagg. Jeg skal på ingen måte nekte barn å veive med flagget fra sitt eget land, men da kan de gjøre det på en annen dag enn 17. mai, som tross alt er en dag hvor vi feirer at norge fikk grunnloven sin. Det er NORGES NASJONALDAG, tenk litt over det. NORGES..... nasjonaldag. Om det er viktig å vifte med sitt eget flagg på nasjonaldagen, så gjør det da heller på nasjonaldagen til landet ditt, for kommer du til Norge synes jeg det bør være en viss respekt for norsk tradisjon, selv om norske mennesker også kan ta visse hensyn. Kanskje vi til og med begynner å komme for langt for å feire nasjonaldagen med barnetog? Men skal det i det heletatt være barnetog, så mener jeg at flagget skal være norsk eller lagt igjen hjemme for dagen. 

Takk, nå skal jeg holde kjeft.

Masse dritt på engelsk

Jeg begynner å bli gal. I morgen kveld er det frist på engelsk essay/novelle, og jeg har skrivesperre. Har en grei start, fått positive tilbakemeldinger på den også, men det hjelper meg lite når jeg får sperre etter 270 ord og vi må ha mist 800. Det suger, mildt sagt å ikke komme videre når jeg er så fornøyd med starten. Håper jeg ikke er den eneste som sliter med det her? Sleng gjerne inn noen tips om noen av dere sliter med det samme, men har råd å komme med. På forhånd takk.

Smakebit og illustrasjon, flink:




Fortell meg mer om hvor mye livet ditt suger

Joda, neida, men joda. Jeg skal mest sannsynlig ikke på Justin Bieber konsert. Har ikke fått tak i billetter, og nå begynner tiden å bli delvis knapp i forhold til å ordne opp med billetter, skyss og skole. Har innsett at det suger litt, jeg liker jo Justin Bieber. Til gjengjeld slipper jeg jo å stå klemt inntil tusenvis av hylende, gale beliebers og bli døv på både en og to ører, bli tråkket på til hver eneste tå jeg har på foten blir blå, og bli dyttet både hit og dit i fjortisenes forsøk på å trykke seg nærmere scena. Positive og negative ting med alt.

artig bilde

Får heller tilbringe uka på skolebenken, for så å dra hjem trøtt som en dupp og bruke resten av dagene på å stå på hodet i senga og se på dårlige TVprogram og vente til paradise begynner (og slutter) for så å legge meg i senga og se enda flere dårlige TVprogram. Egentlig er det ganske deilig det også. Skal jo uansett på jobb på torsdag, ikke så ille det heller. Neida, joda, neida.

Voldtatt av en transseksuell

I dag mener jeg at menneskeheten er håpløs etter å ha sett reaksjonen til folk når en transseksuell person sjekket inn på hotellet i dagens episode av paradise. "Er du redd for at han/hun skal voldta deg?"... Kjære Gud, hjelp meg her. Når ble det større sjanse for at en transseksuell, homoseksuell eller en person med hvilket som helst annet seksuelt standpunkt skal voldta noen enn at en "normal" heteroseksuell person skal gjøre det? Greit at det for mange er en uvant og spesiell setting, når de fleste kanskje ikke har vært borti noe lignende fra før, men enkelte reaksjoner blir litt for mye for min del. Mennesker er jo mennesker samme hvilken legning eller seksuell posisjon de har, så før mennesket på noen måte har vist tegn til å være en pervers drittsekk eller seksuell forbryter, så la nå personen være menneskelig til tross for at han eller hun er annerledes. Reaksjoner og spørsmål er jo greit til en viss grad det, men det får da være grenser for det også. Respekt folkens, der det ligger.



Nå skal jeg slutte å irritere meg, klemme i meg en halv liter redbull, dytte en snuspose under leppa (ja, fy meg, idiotisk, takk, jeg vet) og plante nesa ned i matteboka for å håpe at jeg klarer å redde meg inn på en toer på morgendagens matteprøve. Sånn det står nå er jeg styggt redd jeg ender opp med stryk i matte til sommeren og to uker sommerskole for å slippe å ta opp igjen hele året. Kjenner jeg meg selv rett er jeg likevel lei meg på veine av meg selv fordi jeg mest sannsynlig sovner med ansiktet godt planta i boka etter 5 minutter, og våkner i tårer i morgen tidlig når jeg innser at jeg enda ikke har skjønt et eneste tall i hele boka. Men får vel også være litt positiv i dag og krysse fingrene for at jeg klarer å skjønne noe av det kapittelet vi har prøve i, og også noe av det siste vi skal gjøre i matte det året her og at jeg klarer å holde meg i alle fall på en toer så jeg består faget.

Takk for i dag og god natt, kyss og klem og sånn.

Les mer i arkivet » September 2013 » August 2013 » Juli 2013