Feita

Jeg er s forferdelig lei av ikke vre fornyd, av alt kroppspress, av all trening, eatclean og all annen dritt. Kveld inn og kveld ut med kjeft p meg selv for at jeg ikke har viljestyrke nok til kun spise en gulrot en gang eller to om dagen, dag inn og dag ut med irritasjon for at jeg ikke har tid og ork til ha treningskter p bde en og to timer hver dag. Jeg er lei av min egen tankegang.

Jeg veier kanskje noen kilo mer enn jeg selv skulle nske, jeg veier mange kilo mer enn s og si alle vennene mine. Jeg har fett nok p kroppen til mette 20 sultene barn og jeg ser ikke perfekt ut p noen mte. Min kropp ville aldri vrt noen andres idealkropp. Aldri. Hver gang jeg skal sitte p fanget til noen fr jeg tidenes styrkekt i bena uten like fordi jeg rett og slett fler at jeg ikke vil totalt mose den jeg sitter p fanget til og derfor holder meg selv oppe med bena. Jeg har kvelder hvor jeg grter og ber til gud om en spiseforstyrrelse fordi jeg fler at en spiseforstyrrelse er verdt det for vre tynn, men det er det jo ikke. Idiotisk tankegang, og jeg vet jo s mye bedre.

Jeg har en beinbygning arvet av min far, noe som vil si at jeg har relativt grov beinbygning som veier litt og ogs vil si at jeg aldri kunne vrt syltynn samme om livet hadde besttt av trening. Jeg har vrt en jvel p det delegge kostholdet mitt ved spise uregelmessig, gjerne ogs g uten spise i visse perioder, for s spise alt jeg kommer over. Jeg har delagt kroppen min og kan ikke huske sist jeg faktisk var fornyd. Jeg gr aldri med singletter eller andre tettsittende klr uten noe over, og jeg kan ikke huske sist jeg viste meg offentlig i singlett uten jakke over eller et vidt og luftig hytlivsskjrt. Ikke engang hjemme for meg selv er det ofte jeg gjr dette. Jeg setter heller p meg tights eller en shorts og en diger t-skjorte.



Jeg hadde fritak fra svmming i 10. klasse, med legerklring fra fastlegen p at jeg ikke kunne ha svmming p grunn av psyken min i forhold til dette. Kun fordi bare det vise meg i bikini krever ville tider med oppsyking og tanker. I fjor sommer kom jeg meg ut i vannet p en badetur med venner, men jeg kom ikke opp igjen fr alle hadde gtt og ble rett og slett stende der grte til jeg var alene og kunne g opp. Jeg vet godt at jeg kan g ned med litt trening og ved bruke mer tid p planlegge og srge for at kostholdet mitt er bedre, men hvor skal jeg ta tiden fra? Jeg er utslitt om dagen, skolearbeid tar tid, jeg jobber med mye annet, interessene mine ligger ikke p kosthold den dag i dag og jeg setter meg heller ned for male noe enn for skrive en liste over sunne mltider den neste uka. I helgene da jeg faktisk har fri gr jeg mye heller ut med venner og rusler rundt i selveste Kaffegata framfor dra med meg treningsbaggen.

Det er ikke det at jeg ikke liker trening, jeg trives faktisk veldig godt med det og i lpet av skoleret har gym blitt et av fagene jeg sutrer over hvis vi faktisk fr de to timene fri i stedet. Gymmen er en del av skolehverdagen og det er de to skoletimene jeg har med trening i uka samme om jeg ikke trener noe annet. Flelsen etter en god treningskt er bedre enn noe annet. kjenne at jeg er stl og har vondt er surt, men s utrolig deilig, da vet jeg at jeg har gjort en god jobb. Men likevel er trening noe som krever mer viljestyrke enn jeg har. Det krever mer tid enn jeg orker bruke p det og jeg velger selv se feit og stygg ut framfor bruke all min tid p trening, for s sitte vre sur p meg selv for det valget etterp.

Jeg har ingen helseproblemer som gr p vekta mi, annet enn det jeg har skapt meg selv gjennom tanker inni hodet. Jeg har ingen problemer med g en tur p butikken eller danse en time eller to p discorommet p ungdomshuset. Jeg kommer meg gjennom gymtimene selv om jeg ikke lper fortest og jeg klarer f gjort alt arbeidet jeg har i form av praktisk arbeid p skolen og andre steder uten at vekta mi og alt fettet kommer i veien for dette, s hvorfor skal jeg ikke vre fornyd da? Jeg fikk en kommentar for noen uker siden som sa "Jeg gjr det, stolen knekker om du str p den". Kommentaren henger igjen, men jeg valgte ta utfordringen og klatret opp p stolen og det ble ikke en minste skramme p den, s hvorfor skal jeg ta til meg kommentaren da?

Kroppspresset gjr ingen ting bedre. Hvem hadde kjeftet p seg selv for ikke ha trent om ikke presset l p se slank, veltrent eller p andre mter fin ut? Ingen ville tenkt p dette om ikke kroppsidealet var vre slik og se snn ut. I mine yne ser jeg p folk og velger mine venner etter hvordan personligheten deres utarter seg. Slik folk ser ut er snn de i mine yne er. Godgutten med litt ekstra fett og rund magen hadde ikke vrt den samme "kosebamsen" om han var spinkel som en flis. Den nydelige, veltrente og pene jenta med en interesse for trening og skjnnhet hadde ikke vrt den samme jenta om hun veide 90 kg og aldri brukte sminke. Personene jeg ser i mine yne er de herlige, gode og fantastiske vennene mine akkurat slik de er og ser ut og er, ikke slik idealet er, likevel klarer jeg ikke tenke at andre ser p samme mten p meg. I mine yne synes alle jeg burde veid 30 kg mindre, hatt mindre nese og brukt andre bukser, men egentlig er det vel kanskje til slutt min egen tankegang som srger for alt sammen.



Det er kanskje p tide ta konsekvensene for hva jeg velger bruke tiden min p, hvordan jeg selv velger leve. Ved ikke bruke all tiden min p trening fr jeg ekstra kilo og mer fett rundt mage og lr, men til gjengjeld har jeg ogs tid til sette meg ned med blyanten og tegne i to timer. Hadde jeg vrt tynn som en strek, hatt spinkel og lett kroppsbygning, hva hadde jeg hatt av rumpe og pupper da? Ikke det jeg har den dag i dag. Det er kanskje p tide innse at det kommer bde negative og positive ting sammen med hvert valg. I sommer skal jeg bruke noe av fritiden min til jogge og trene oftere enn jeg gjr og har tid til n, men det er ikke det som skal ta all tiden min likevel. For meg er ikke bli tynn det viktigste, jeg vil heller trene innimellom for g ned litt i vekt, men det er p tide innse at jeg faktisk ikke er villig til ofte all tid jeg vil bruke p andre ting for kanskje kunne se ut snn jeg fler at alle andre vil at jeg skal. Det er p tide sette meg ned og bli enig med meg selv om at jeg skal gjre noe med det, men jeg skal ikke ofre alt likevel.

7 kommentarer

Vegard Magnus
-11.06.2013 kl:23:50


Jeg digger deg akkurat som du er.

Fint innlegg.
Inemse - Det je meiner
-11.06.2013 kl:23:53


Vegard Magnus: Tusen takk Vegard, du er awesome!
Emilie Hasfjord
-11.06.2013 kl:23:58


Jeg er veldig inne i samme tankegang, og hater det. Hver dag er jeg sur p meg selv fordi jeg enda ikke har begynt trene, hver gang jeg spiser junk fr jeg drlig samvittighet for det. Missunner s jvlig de som klarer akseptere seg selv som de er, og vre fornyd med seg selv. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke klarer det! Du har i det minste kommet en del lenger enn meg nr du trr blogge om det, og klarer se positive og negative sider av bde vre tynn og ha litt mer fett p kroppen! Og at du klarer sl deg til ro med tanken om at du ikke vil prioritere tiden din p trening og legge helt om kostholdet og snt. Hper jeg en dag klarer komme s langt. Men husk p at kurver er myye mer sexy enn blyantkropp! St p, og husk at du er vakker!
Inemse - Det je meiner
-12.06.2013 kl:00:13


Emilie Hasfjord: Skal sies at akkurat i dag er en god dag for meg mens jeg skriver dette, varierer veldig og har enda mange av de dagene hvor jeg p ingen mte klarer akseptere det p noen som helst mte. Litt derfor jeg skrev innlegget, ogs for min egen del. I dag som er en dag hvor jeg klarer reflektere og faktisk kunne bruke tid p lete etter positive ting er en super dag skrive det ned p, da kan jeg p de drligste dagene lese gjennom det :) En ting som kanskje kunne funket prve for deg ogs, prv ta deg en dag og tenk over hver minste lille positive ting, for s lagre det et sted du kan lese gjennom det senere. Ikke ndvendig pubilisere det p nett, jeg gjorde enkelt og greit dette fordi jeg hpte p tilbakemeldinger i form av enighet, uenighet og tips. Som sagt er det en god dag i dag hvor jeg tror jeg kan takle litt tilbakemeldinger, og til ha en s liten blogg som jeg har flte jeg at det var "trygt" nok. St p du ogs, det er garantert at du er mye vakrere enn du selv fler, fortsett jobbe med tankegangen, med enkelte, antakelig virker det som med deg som med meg, vil det gjerne ta r, handler bare om ikke gi opp. Du virker som et fantastisk menneske, det m du ikke glemme!
Malene
-12.06.2013 kl:08:01


Veldig fint innlegg, men det er nok din egen tankegang som delegger deg. Du er perfekt p alle mulige mter, Ine, og du er laaangt i fra noe som kan kalles tjukk. Vr den du er, finnes ikke noe mer skjnnhet enn de som godtar seg selv og har selvtillit ovenfor kroppen sin <3
-12.06.2013 kl:12:27


Uff, utrolig kjipt at du tenker snn! Men hvis du virkelig vill starte trene, s tar det kunen time av fritiden din, for en time med trening er nok :) jeg selv trener masse styrke for bli strre, for jeg syns jeg er for tynn. Endelig begynner jeg bli strre og det finnes ikke mange flelser som er bedre enn den etter man har fullfrt en god treningkt!

Selv ser jeg ikke p deg som du er overvektig.. Men hper det ordner seg for deg og at du gjr det du fler er rett for deg:) lykke til!
Mie
-13.06.2013 kl:13:23


Ine, du er ei fantastisk jente <3 jeg mener da at du ikke er feit i det hele tatt! Du er normal! Og kjempe fin i mine yne, veldig glad i deg uansett om du hadde veid 1000 kg eller 40, du er den du er og personligheten din er herlig! <3

Skriv en ny kommentar