Skremmende godt

Siden fredagen forrige uke har jeg oppholdt meg i Oslo, noe som også snart kan kalles mitt nye hjem. I løpet av uka har jeg fått noen spørsmål, blant annet om hvordan jeg trives, om siste flyttelass er kjørt og om jeg blir her resten av sommeren. Det er koselig med de som faktisk spør, snakker til meg og viser interesse, fordi jeg skal være helt ærlig og si at det er litt ensomt her enda. Jeg kjenner ingen her bortsett fra familien, noe som vil si at alt jeg gjør og finner på her er med familien eller alene. For meg som er vant med å kunne sende en melding til noen og kunne finne på noe når jeg føler for det blir det litt tomt å bruke mye tid sittende her alene. Jeg har funnet på mye her gjennom uka, men likevel er det rart å ikke bare kunne sende melding til noen og spørre "blir du med ut en tur?". Riktignok gjelder det bare en uke denne gangen, men det skremmer meg å tenke på at dette kan bli hverdagen min om under 40 dager. 



Forventningene er store, det er mange nye inntrykk og mange tanker bare på denne lille turen innover. Dette er liksom den lille starten på det som snart blir et helt år. Jeg har kommet inn på IKT-servicefag (ja, det er VG2) på Kuben videregående skole som ligger et annet sted i Oslo enn her jeg bor. Jeg kan ikke mye om dette faget, men litt. Grunnen til at jeg uvitende om hva som venter meg valgte den linja var enkelt og greit fordi interessen for å lære er på plass og jeg vet at IKT er noe jeg kommer til å få bruk for i framtiden til tross for at jeg ikke aner hva jeg ønsker å jobbe med på fulltid. Det er skremmende å vite at jeg ikke aner hva som venter meg med hverken skole eller linje, medelever, lærere, skoleveien som består av flere typer kollektivtransport og fritidssysler. Alt blir helt nytt og tanken er skremmende og forfriskende på samme tid.

 
Det virker kanskje ikke som et så stort skritt for mange, men for meg er det skremmende, men også godt. Jeg kjenner flere personer som reiser som utvekslingsstudenter til det store utlandet, som virkelig tar et stort skritt, å flytte til et annet sted i Norge virker så lite. For meg er Oslo så annerledes. Jeg går fra å bo i skogen hvor jeg faktisk må få noen til å kjøre meg, gå eller sykle et stykke til nærmeste bussplass hvor det går en buss i hver retning en gang i timen eller sjeldnere. Her i Oslo kan jeg løpe ned i svingen og det går busser rett som det er ned til togstasjonen hvor jeg bare kan hive meg på toget inn til selve Oslo by. I dag dro jeg for første gang i mitt liv inn til byen uten voksent følge. Jeg tok med meg lillebror og hoppet på bussen, småjogget til toget og satt med et smil om munnen hele veien til vi hoppet av på Oslo S og møtte Sofie som reddet lengselen min etter selskap på min egen alder. 



I løpet av uka har jeg sittet i senga, vært på middagsbesøk, akt båt, solt meg, faktisk gått i bikini blant folk på gud vet hvor lenge og fått litt sol på kroppen, jeg har vært i byen, vært i sverige, shoppa, spist mye god mat, gått en del og hatt det veldig fint. Jeg har lest ut en hel bok på over 500 sider på tre dager og er allerede desperat i å få kloa i en ny. Lesedilla er tilbake og på dette innlegget virker det som den samarbeider med kriblende skrivesanser. I dag har jeg som sagt vært i byen med lillebror og beste Sofie. Byturen ga meg et helt nytt inntrykk av Oslo. Gjennom dagsturer med stress, familie hvor alle vil forskjellige ting, mye å rekke, få timer og masse folk rundt meg har jeg fått helt noia av tanken. I dag dro vi rett og slett for å kose oss, slappe av og ha det gøy og det gjorde hele opplevelsen av byen annerledes. Ingen stress, godt selskap, god mat, sol og litt småkrangling med lillebror gjorde dagen veldig fin.



Reisa gikk faktisk utrolig bra og vi fant fram dit vi ville. Vi fikk shoppet litt uten at det faktisk var noe noen måtte ha, rett og slett koseshopping, vi kjøpte med oss mat og satte oss ned på gresset i en liten park i Karl Johan som jeg ikke har tatt meg bryet med å finne ut hva heter. Med sol og utsikt til slottet, gatene fylt av forskjellige mennesker og lett prat koste jeg meg masse. Byen ble så mye mer interessant og mindre skremmende av å være der på en avslappet dag. Kanskje det ikke blir så ille som jeg forestiller meg på mine verste dager? Kanskje hver dag blir en glede som denne når jeg først blir kjent med nye mennesker? Jeg aner ikke. Det er sjeldent jeg lar meg selv sette meg ned for å tenke på dette, tankene er overveldende innimellom.



Nå sitter jeg i senga mi, fornøyd etter en bra dag og en bra uke. Her kommer svar på flere spørsmål: Jeg har ikke flyttet for godt, jeg reiser hjem på lørdag, men vet ikke hvor lenge jeg blir hjemme før jeg tar turen til Oslo igjen. Nå som jeg så stolt har lært meg å ta tog kan jeg reise litt frem og tilbake som jeg selv vil så lenge pengene strekker til, og dette kan jeg også fortesette med til høsten, noe som er en litt mer betryggende tanke. Når jeg faktisk flytter innover er enda ikke bestemt og jeg tar det litt som det kommer. Jeg har venner hjemme som jeg synes det er herlig å tilbringe sommerdager sammen med, og jeg er ikke helt klar for å bli i Oslo riktig enda. Det er også muligheter og åpninger for å besøke meg i Oslo enten på dagstur eller overnatting i løpet av sommeren om noen søte mennesker skulle ha interesse av dette, men akkurat nå er jeg klar for å komme meg gjennom morgendagen og komme meg hjem på lørdag. Da venter trygge Knappum på meg med skogen i øyesikte fra kjøkkenvinduet, senga mi på rommet i kjelleren og antakelig koselig besøk lørdag kveld. Det gleder jeg meg til! Søndag kommer pappa hjem fra bilcross og det skal bli godt å se han også.



Det var godt å få luftet tankene litt. Kanskje jeg skal begynne å blogge ordentlig igjen? Gidder jeg?

Untill next time

2 kommentarer

scarlets
-11.07.2013 kl:22:32


Så fin blogg, mye fint her ;) !!

Håper du har lyst til å sjekke ut min og ;)
Inemse - Det je meiner
-11.07.2013 kl:22:47


scarlets: Tusentakk! :-)

Skriv en ny kommentar