juni 2013

Er jeg den eneste?

Ofte tar jeg meg selv i å skrive blogginnlegg, fullføre dem, legge inn bilder, gjerne bruke en halvtime, kanskje til og med en time eller mer på å skrive. Deretter leser jeg gjennom og innser at jeg ikke gidder eller ikke vil poste innlegget, for så enten å lagre det i utkast eller bare slette hele driten. Dermed blir bloggen stående med store mellomrom mellom hver gang jeg skrivet et innlegg. Jeg kan umulig være den eneste med blogg som gjør dette?



Hvilket tema tar du deg selv oftest i å skrive innlegg om for så å holde opp å poste dem?

Facelook: ut

Nå skal jeg ut sammen med verdens beste Sofie. Vi skal vel bare tusle rundt på Flisa med mindre vi finner en eller annen svett råner som synes synd på oss og vil la oss sitte på i bilen. Det er street meet på Flisa i dag, som vil si at det forhåpentligvis er en del biler utpå og kanskje til og med noen å slå av en prat med. Vi får se! Skal i alle fall ha en super kveld med den søteste samme hva det blir til at vi finner på. Her er kveldens facelook:



Tulla.

Ansiktsmaling

I det siste har jeg mottatt en pakke med vannbasert ansiktsmaling og jeg kan ikke beskrive hvor deilig det er å endelig ha noe ordentlig å jobbe med. Har prøvd meg litt på ansiktsmalin før, men da har det vært billig og jævlig dårlig sminke som jeg hater. Dette er mye bedre og sinnsykt gøy. Jeg og Sofie har malt barn i barnebursdag i dag og i går øvde jeg litt på andre folk. Øvelse gjør mester. Planene er å fortsette med dette, øve, øve og øve og ta flere oppdrag i bursdager og på arrangementer. Vi har tenkt på å sette opp en bod på Solør Mart'n, så vi får se om dette blir noe av. Hadde i alle fall vært utrolig gøy. Her er de to mest detaljerte jeg gjorde i går:





Hva synes dere, og har noen eventuelt noen tips?

Tears

Jeg tok et bilde av meg selv i fjor høst, som jeg da redigerte til svart hvitt. Det er et bilde jeg selv har sett tilbake på innimellom, sett på ting som irriterer meg, ting jeg liker, redigert litt mer, stirret litt mer og redigert litt igjen. I går redigerte jeg inn tårer på bildet, noe som ikke var der fra før og nå vurderer jeg om jeg skal redigerte øredobbene på venstre side bort.



Synes bildet viser mye følelser samtidig som det ikke forteller alt om hva som foregår. Dette gjør at den som ser det selv kan lage teorier på dette. Dette er jo det beste med kunst i alle former, å kunne tenke og kjenne på følelser. Hva synes dere?

Feita

Jeg er så forferdelig lei av å ikke være fornøyd, av alt kroppspress, av all trening, eatclean og all annen dritt. Kveld inn og kveld ut med kjeft på meg selv for at jeg ikke har viljestyrke nok til å kun spise en gulrot en gang eller to om dagen, dag inn og dag ut med irritasjon for at jeg ikke har tid og ork til å ha treningsøkter på både en og to timer hver dag. Jeg er lei av min egen tankegang.

Jeg veier kanskje noen kilo mer enn jeg selv skulle ønske, jeg veier mange kilo mer enn så og si alle vennene mine. Jeg har fett nok på kroppen til å mette 20 sultene barn og jeg ser ikke perfekt ut på noen måte. Min kropp ville aldri vært noen andres idealkropp. Aldri. Hver gang jeg skal sitte på fanget til noen får jeg tidenes styrkeøkt i bena uten like fordi jeg rett og slett føler at jeg ikke vil totalt mose den jeg sitter på fanget til og derfor holder meg selv oppe med bena. Jeg har kvelder hvor jeg gråter og ber til gud om en spiseforstyrrelse fordi jeg føler at en spiseforstyrrelse er verdt det for å være tynn, men det er det jo ikke. Idiotisk tankegang, og jeg vet jo så mye bedre.

Jeg har en beinbygning arvet av min far, noe som vil si at jeg har relativt grov beinbygning som veier litt og også vil si at jeg aldri kunne vært syltynn samme om livet hadde bestått av trening. Jeg har vært en jævel på det å ødelegge kostholdet mitt ved å spise uregelmessig, gjerne også gå uten å spise i visse perioder, for så å spise alt jeg kommer over. Jeg har ødelagt kroppen min og kan ikke huske sist jeg faktisk var fornøyd. Jeg går aldri med singletter eller andre tettsittende klær uten noe over, og jeg kan ikke huske sist jeg viste meg offentlig i singlett uten jakke over eller et vidt og luftig høytlivsskjørt. Ikke engang hjemme for meg selv er det ofte jeg gjør dette. Jeg setter heller på meg tights eller en shorts og en diger t-skjorte.



Jeg hadde fritak fra svømming i 10. klasse, med legeærklæring fra fastlegen på at jeg ikke kunne ha svømming på grunn av psyken min i forhold til dette. Kun fordi bare det å vise meg i bikini krever ville tider med oppsyking og tanker. I fjor sommer kom jeg meg ut i vannet på en badetur med venner, men jeg kom ikke opp igjen før alle hadde gått og ble rett og slett stående der å gråte til jeg var alene og kunne gå opp. Jeg vet godt at jeg kan gå ned med litt trening og ved å bruke mer tid på å planlegge og sørge for at kostholdet mitt er bedre, men hvor skal jeg ta tiden fra? Jeg er utslitt om dagen, skolearbeid tar tid, jeg jobber med mye annet, interessene mine ligger ikke på kosthold den dag i dag og jeg setter meg heller ned for å male noe enn for å skrive en liste over sunne måltider den neste uka. I helgene da jeg faktisk har fri går jeg mye heller ut med venner og rusler rundt i selveste Kaffegata framfor å dra med meg treningsbaggen.

Det er ikke det at jeg ikke liker trening, jeg trives faktisk veldig godt med det og i løpet av skoleåret har gym blitt et av fagene jeg sutrer over hvis vi faktisk får de to timene fri i stedet. Gymmen er en del av skolehverdagen og det er de to skoletimene jeg har med trening i uka samme om jeg ikke trener noe annet. Følelsen etter en god treningsøkt er bedre enn noe annet. Å kjenne at jeg er støl og har vondt er surt, men så utrolig deilig, da vet jeg at jeg har gjort en god jobb. Men likevel er trening noe som krever mer viljestyrke enn jeg har. Det krever mer tid enn jeg orker å bruke på det og jeg velger selv å se feit og stygg ut framfor å bruke all min tid på trening, for så å sitte å være sur på meg selv for det valget etterpå. 

Jeg har ingen helseproblemer som går på vekta mi, annet enn det jeg har skapt meg selv gjennom tanker inni hodet. Jeg har ingen problemer med å gå en tur på butikken eller danse en time eller to på discorommet på ungdomshuset. Jeg kommer meg gjennom gymtimene selv om jeg ikke løper fortest og jeg klarer å få gjort alt arbeidet jeg har i form av praktisk arbeid på skolen og andre steder uten at vekta mi og alt fettet kommer i veien for dette, så hvorfor skal jeg ikke være fornøyd da? Jeg fikk en kommentar for noen uker siden som sa "Jeg gjør det, stolen knekker om du står på den". Kommentaren henger igjen, men jeg valgte å ta utfordringen og klatret opp på stolen og det ble ikke en minste skramme på den, så hvorfor skal jeg ta til meg kommentaren da?

Kroppspresset gjør ingen ting bedre. Hvem hadde kjeftet på seg selv for å ikke ha trent om ikke presset lå på å se slank, veltrent eller på andre måter fin ut? Ingen ville tenkt på dette om ikke kroppsidealet var å være slik og se sånn ut. I mine øyne ser jeg på folk og velger mine venner etter hvordan personligheten deres utarter seg. Slik folk ser ut er sånn de i mine øyne er. Godgutten med litt ekstra fett og rund magen hadde ikke vært den samme "kosebamsen" om han var spinkel som en flis. Den nydelige, veltrente og pene jenta med en interesse for trening og skjønnhet hadde ikke vært den samme jenta om hun veide 90 kg og aldri brukte sminke. Personene jeg ser i mine øyne er de herlige, gode og fantastiske vennene mine akkurat slik de er og ser ut og er, ikke slik idealet er, likevel klarer jeg ikke tenke at andre ser på samme måten på meg. I mine øyne synes alle jeg burde veid 30 kg mindre, hatt mindre nese og brukt andre bukser, men egentlig er det vel kanskje til slutt min egen tankegang som sørger for alt sammen.



Det er kanskje på tide å ta konsekvensene for hva jeg velger å bruke tiden min på, hvordan jeg selv velger å leve. Ved å ikke bruke all tiden min på trening får jeg ekstra kilo og mer fett rundt mage og lår, men til gjengjeld har jeg også tid til å sette meg ned med blyanten og tegne i to timer. Hadde jeg vært tynn som en strek, hatt spinkel og lett kroppsbygning, hva hadde jeg hatt av rumpe og pupper da? Ikke det jeg har den dag i dag. Det er kanskje på tide å innse at det kommer både negative og positive ting sammen med hvert valg. I sommer skal jeg bruke noe av fritiden min til å jogge og trene oftere enn jeg gjør og har tid til nå, men det er ikke det som skal ta all tiden min likevel. For meg er ikke å bli tynn det viktigste, jeg vil heller trene innimellom for å gå ned litt i vekt, men det er på tide å innse at jeg faktisk ikke er villig til å ofte all tid jeg vil bruke på andre ting for å kanskje kunne se ut sånn jeg føler at alle andre vil at jeg skal. Det er på tide å sette meg ned og bli enig med meg selv om at jeg skal gjøre noe med det, men jeg skal ikke ofre alt likevel.

Aldri mer gruppeoppgave

Skolelei, utrolig sliten, feit, stygg, trøtt, muggen, vil-sove-humør, sommersjuk, bleikhetssyndromet, sint som fy og sulten. Sånn føler jeg meg nå. Dagene er håpløst lange, alt går feil, jeg er så sliten at jeg snart går på trynet. Jeg kræsja i hver eneste jævla dørkarm på vei opp fra kjelleren, inn på badet og så ut av huset i sta. Snart er jeg avatarfigur, helblå. Ser det for meg allerede. Vet ikke hvorfor jeg er så sliten heller, gjør ingen forskjell om jeg sover 5 eller 15 timer i døgnet, jeg er like sliten uansett. Kjipt. Jeg er skolelei, men prøver å sette inn det siste giret, men det er vanskelig. Jeg klarer meg helt greit med de siste karakterene, selv om det tar all energien jeg eier bare å dra på skolen om dagen. I tillegg har jeg funnet ut at jeg aldri meg skal gjøre en gruppeoppgave. Skal jeg ha 2-er skal jeg sørge for den selv og ikke la andre sørge for min 2-er. 



FUCK IT ALL, nå skal jeg spise, så skal jeg ha <3matte<3 (ironisk ment). Etter skolen skal jeg hjem, sove en time, øve til både prøve og framføring, før jeg skal på jobb i kveld. Innså akkurat den forferdelige dagen jeg har i dag, tror jeg må innom kiwi og kjøpe redbull også, skal jeg ha sjans i havet for å overleve dagen er det virkelig nødvendig. Ha en super dag sweeties!

Enkel måte å skaffe sponsorer til din blogg

Har du utallige ganger sendt mail til nettsider og spurt om de vil sponse din blogg uten hell? Da kan du registrere bloggen din på http://sponsetblogg.no/ og de vil hjelpe deg med å skaffe sponsorer ut i fra dine lesertall og dine bloggferdigheter. De samarbeider med mange forskjellige nettsider, og om din blogg er relevant for noen av sponsorene mottar du en mail hvor du får tilbud om å bli sponset med noe og kriteriene for at du skal motta sponsorgaven. Du knytter deg ikke til noe, og tilbudene du mottar er kun forslag og ikke noe du MÅ takke ja til. Super mulighet? Ingen tvil. Klikk på en av lenkene i innlegget eller på bildet under for å komme inn på sidene til sponset blogg og se mulighetene dine!

Noen som har registrert seg hos http://sponsetblogg.no/ ?