juli 2013

Sinnssyk respons

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få den responsen jeg fikk på innlegget jeg skrev i går, det er jo helt sykt. Jeg skrev innlegget mest for å lette litt tanker og presse meg selv litt og endte opp med over 200 unike, norske lesere og utrolig koselige kommentarer både på bloggen, facebook og personlige meldinger og jeg er så overveldet og glad. Jeg er vel ikke kjent for å blogge hver eneste dag, men nå må det faktisk til med innlegg to dager på rad, rett og slett for å takke dere så utrolig mye! Jeg ligger faktisk på plass 161 på blogg.no sin topp 200 liste i dag, og det er jo utrolig.



Tusen millioner takk til dere som klikka dere inn på bloggen min i går, og til dere som har gjort det i dag! En ekstra stor takk til dere som har kommentert både her på bloggen og andre steder, dere er fantastiske mennesker hele gjengen! Ha en flott søndagskveld alle sammen ♥

Fuck kroppspress

Jeg vet at jeg delvis har skrevet om kroppspress før, men dette er et tema jeg føler at jeg aldri kommer til å bli ferdig med. Jeg har gått ned noen kilo de siste ukene og jeg er så klart glad for det og føler meg bedre. Jeg skulle gjerne veid en del kilo mindre enn jeg gjør, men hvorfor skal jeg la det styre hverdagen min? Jeg var utrolig glad i å bade før og det er jeg også den dag i dag, likevel skal det mye til før jeg beveger meg ut blant folk iført bikini. Jeg misliker min egen kropp og jeg er redd for hva andre tenker og synes om at jeg har litt ekstra flesk på magen og lårene. Jeg har også venner som tenker likt som meg, som ikke føler seg bra om de skal kle av seg der folk kan se dem, dette gjelder også enkelte som føler seg for tynne. Jeg er blitt så lei av å la dette hindre meg i å gjøre ting at jeg er fast bestemt på å jobbe med tankegangen min slik at jeg skal presse meg selv til å ikke bry meg lenger. Fuck kroppspress i samfunnet og inni mitt eget hode!


I sommer skal jeg prøve å komme meg ut. Jeg skal jobbe med å gi blanke faen i hva andre mener og blanke faen i hva jeg egentlig tenker selv og rett og slett prøve å bli venner med min egen kropp sånn den er. Hvor mye jeg kommer til å angre på at jeg legger ut det her er enda uvisst, men det driter jeg i. Jeg kan klare alt jeg vil og setter tankene mine til. Sommer og sol kan gjerne bare fortsette å sette sitt preg på naturen i Norge! God sommer folkens og husk at du er vakker akkurat som du er, løp ut i sola og gi f ♥

Think like a man

I skrivende øyeblikk sitter jeg godt plantet i den store dobbeltsenga mi med fuglekvitter og sterkt lys veltende inn gjennom vinduet. Dagen i dag har vært og blir rolig da formen min ikke er på topp. Morgendagens hjemreise er så godt som ferdig planlagt og bare pakkingen gjenstår før jeg er klar til å sette snuta tilbake mot Flisa. 



Dagen og kvelden skal bli brukt som dere ser på bildet over, i senga med data, facebook, film og kanskje en lesestund eller to om jeg finner en ny bok som jeg kunne tenke meg å lese. Som sagt har jeg lest ut en bok på tre dager mens jeg har vært her inne, det var første boka i fifty shades serien. Boka er annerledes enn de fleste andre bøker jeg har lest, men jeg likte den likevel veldig godt. Skildringene i boka er fantastiske og man kan nærmest se og føle personene som beskrives. Jeg skal garantert ta meg tid til å få lest de to andre bøkene også.



Nå er jeg klar for film og "think like a man" står klar til å trykkes play på. Jeg har ikke sett filmen før, men det skal være en romantisk komedie og de pleier sjeldent å slå feil på dager med dårlig form hvor man trenger en liten oppmuntring. Om dette hverdagsinnlegget fører til en vane og drar meg tilbake inn i bloggverden er likevel fortsatt usikkert. Skrivekløen er på plass, men hvor lenge den varer gjenstår å se. Ha en fin fredag alle sammen!

Skremmende godt

Siden fredagen forrige uke har jeg oppholdt meg i Oslo, noe som også snart kan kalles mitt nye hjem. I løpet av uka har jeg fått noen spørsmål, blant annet om hvordan jeg trives, om siste flyttelass er kjørt og om jeg blir her resten av sommeren. Det er koselig med de som faktisk spør, snakker til meg og viser interesse, fordi jeg skal være helt ærlig og si at det er litt ensomt her enda. Jeg kjenner ingen her bortsett fra familien, noe som vil si at alt jeg gjør og finner på her er med familien eller alene. For meg som er vant med å kunne sende en melding til noen og kunne finne på noe når jeg føler for det blir det litt tomt å bruke mye tid sittende her alene. Jeg har funnet på mye her gjennom uka, men likevel er det rart å ikke bare kunne sende melding til noen og spørre "blir du med ut en tur?". Riktignok gjelder det bare en uke denne gangen, men det skremmer meg å tenke på at dette kan bli hverdagen min om under 40 dager. 



Forventningene er store, det er mange nye inntrykk og mange tanker bare på denne lille turen innover. Dette er liksom den lille starten på det som snart blir et helt år. Jeg har kommet inn på IKT-servicefag (ja, det er VG2) på Kuben videregående skole som ligger et annet sted i Oslo enn her jeg bor. Jeg kan ikke mye om dette faget, men litt. Grunnen til at jeg uvitende om hva som venter meg valgte den linja var enkelt og greit fordi interessen for å lære er på plass og jeg vet at IKT er noe jeg kommer til å få bruk for i framtiden til tross for at jeg ikke aner hva jeg ønsker å jobbe med på fulltid. Det er skremmende å vite at jeg ikke aner hva som venter meg med hverken skole eller linje, medelever, lærere, skoleveien som består av flere typer kollektivtransport og fritidssysler. Alt blir helt nytt og tanken er skremmende og forfriskende på samme tid.

 
Det virker kanskje ikke som et så stort skritt for mange, men for meg er det skremmende, men også godt. Jeg kjenner flere personer som reiser som utvekslingsstudenter til det store utlandet, som virkelig tar et stort skritt, å flytte til et annet sted i Norge virker så lite. For meg er Oslo så annerledes. Jeg går fra å bo i skogen hvor jeg faktisk må få noen til å kjøre meg, gå eller sykle et stykke til nærmeste bussplass hvor det går en buss i hver retning en gang i timen eller sjeldnere. Her i Oslo kan jeg løpe ned i svingen og det går busser rett som det er ned til togstasjonen hvor jeg bare kan hive meg på toget inn til selve Oslo by. I dag dro jeg for første gang i mitt liv inn til byen uten voksent følge. Jeg tok med meg lillebror og hoppet på bussen, småjogget til toget og satt med et smil om munnen hele veien til vi hoppet av på Oslo S og møtte Sofie som reddet lengselen min etter selskap på min egen alder. 



I løpet av uka har jeg sittet i senga, vært på middagsbesøk, akt båt, solt meg, faktisk gått i bikini blant folk på gud vet hvor lenge og fått litt sol på kroppen, jeg har vært i byen, vært i sverige, shoppa, spist mye god mat, gått en del og hatt det veldig fint. Jeg har lest ut en hel bok på over 500 sider på tre dager og er allerede desperat i å få kloa i en ny. Lesedilla er tilbake og på dette innlegget virker det som den samarbeider med kriblende skrivesanser. I dag har jeg som sagt vært i byen med lillebror og beste Sofie. Byturen ga meg et helt nytt inntrykk av Oslo. Gjennom dagsturer med stress, familie hvor alle vil forskjellige ting, mye å rekke, få timer og masse folk rundt meg har jeg fått helt noia av tanken. I dag dro vi rett og slett for å kose oss, slappe av og ha det gøy og det gjorde hele opplevelsen av byen annerledes. Ingen stress, godt selskap, god mat, sol og litt småkrangling med lillebror gjorde dagen veldig fin.



Reisa gikk faktisk utrolig bra og vi fant fram dit vi ville. Vi fikk shoppet litt uten at det faktisk var noe noen måtte ha, rett og slett koseshopping, vi kjøpte med oss mat og satte oss ned på gresset i en liten park i Karl Johan som jeg ikke har tatt meg bryet med å finne ut hva heter. Med sol og utsikt til slottet, gatene fylt av forskjellige mennesker og lett prat koste jeg meg masse. Byen ble så mye mer interessant og mindre skremmende av å være der på en avslappet dag. Kanskje det ikke blir så ille som jeg forestiller meg på mine verste dager? Kanskje hver dag blir en glede som denne når jeg først blir kjent med nye mennesker? Jeg aner ikke. Det er sjeldent jeg lar meg selv sette meg ned for å tenke på dette, tankene er overveldende innimellom.



Nå sitter jeg i senga mi, fornøyd etter en bra dag og en bra uke. Her kommer svar på flere spørsmål: Jeg har ikke flyttet for godt, jeg reiser hjem på lørdag, men vet ikke hvor lenge jeg blir hjemme før jeg tar turen til Oslo igjen. Nå som jeg så stolt har lært meg å ta tog kan jeg reise litt frem og tilbake som jeg selv vil så lenge pengene strekker til, og dette kan jeg også fortesette med til høsten, noe som er en litt mer betryggende tanke. Når jeg faktisk flytter innover er enda ikke bestemt og jeg tar det litt som det kommer. Jeg har venner hjemme som jeg synes det er herlig å tilbringe sommerdager sammen med, og jeg er ikke helt klar for å bli i Oslo riktig enda. Det er også muligheter og åpninger for å besøke meg i Oslo enten på dagstur eller overnatting i løpet av sommeren om noen søte mennesker skulle ha interesse av dette, men akkurat nå er jeg klar for å komme meg gjennom morgendagen og komme meg hjem på lørdag. Da venter trygge Knappum på meg med skogen i øyesikte fra kjøkkenvinduet, senga mi på rommet i kjelleren og antakelig koselig besøk lørdag kveld. Det gleder jeg meg til! Søndag kommer pappa hjem fra bilcross og det skal bli godt å se han også.



Det var godt å få luftet tankene litt. Kanskje jeg skal begynne å blogge ordentlig igjen? Gidder jeg?

Untill next time